Nordiske temahefter i 14 år

Nok en gang kan de nordiske tannlegetidsskriftene presentere sine lesere for et samarbeidsprosjekt i form av et faglig temahefte (Tidende 2008, nr. 1 og 2). For 14. år på rad har tidsskriftene startet det nye året med å publisere ett eller to temahefter med artikler skrevet av fagpersoner fra alle de fire landene. Med ett unntak har disse temaheftene dreid seg om en oppdatering av et odontologisk fagområde. Det startet i 1995 med endodonti, fortsatte med radiologi, og så kom på rad og rekke: kariologi, pedodonti og dentale materialer – bivirkninger og miljø.

Det nye årtusenet ble innviet med et hefte om de fire landenes tannhelsepolitikk, inkludert tannlegenes arbeidsmarked, utdanning, forskning og organisasjonsliv. Deretter ble det igjen fag: gerodontologi, antibiotika, tannlegeskrekk, periodonti, akuttsituasjoner i tannlegepraksis, basalbiologi og ortodonti. Årets tema er det som på engelsk kalles «Promotion of oral health». Det har vært litt vanskelig å gi dette en oppsummerende god og dekkende norsk eller nordisk tittel. I Norge har vi ofte brukt begrepet helsefremmende og forebyggende arbeid, men helsemyndighetene har mer og mer gått over til å bruke samlebegrepet folkehelsearbeid om dette viktige satsingsområdet. I heftet er temaet for enkelhets skyld kalt «Oral helse».

En redaksjonskomité med én representant fra det aktuelle fagmiljøet i de respektive land planlegger antall, innhold og omfang av artiklene, foreslår forfattere og er også ansvarlige for å kvalitetssikre artiklene. Årets redaksjonskomité har bestått av professor Ivar Espelid, Norge; professor Ellen Frandsen, Danmark; professor Lars Gahnberg, Sverige og professor Hannu Hausen, Finland, og redaktør Sisko Honkala i Finlands Tandläkartidning vært koordinator for produksjonen.

Prosessen med disse temaheftene går over en periode på to år og er svært arbeidskrevende. Så vidt vites er samarbeidet mellom våre nordiske tidsskrifter enestående ved at vi har klart å samarbeide på denne måten, over så vel landegrensene som over fagmiljøenes og redaksjonenes grenser. Selv om det kan være diskusjoner og uenighet om enkelte detaljer, vil disse utgavene av bladene gi god oversikt over hva som er gjeldende kunnskap innen det enkelte fagfelt på nordisk basis. Tilbakemeldingene fra leserne er også positive, temanumrene får høy skår på leserundersøkelsene.

På vegne av de nordiske tidsskriftenes redaktører vil jeg rette en stor takk til både forfatterne, koordinatoren og redaksjonskomiteens medlemmer. Vi ser allerede frem til de neste årenes temanumre.